De gamle gudene slår tilbake

Hva hadde skjedd om de gamle gudene, her representert med dem som ble tatt med til Amerika, så seg lei på at vi ikke tilba dem mer? 

p13086258_b_v8_aaShadow havner i trøbbel og blir kastet i fengesel i tre år. Når han kommer ut blir han fortalt at konen hans Laura er død og ganske fort etter det treffer han den merkelige fyren Onsdag. Onsdag vil at Shadow skal jobbe for han, og det blir mer spennende enn Shadow hadde kunne forutsett. For under overflaten gjør gudene – de nye mot de gamle –  seg klar til en episk kamp for herredømme over Amerika.

Boken er full av overnaturlige elementer, for eksempel Laura som dukker opp som spøkelse foran en mildt sagt overrasket Shadow mer enn en gang. Men boken er merkelig jordnær. Dette er nok først og fremst fordi Shadow ikke er typen til å reflektere så veldig over det som skjer med han. Han har et ganske stabilt humør som gjør at han lett bare lar seg rive med i det som skjer med han. Men han har samtidig sine grenser han også. For eksempel når han forteller Onsdag at han ikke går med på å havne i fengsel igjen for å rane ennå en bank. Onsdag forsikrer han om at det skal han ikke og holder ord.

Denne boken er veldig kompleks. Den har så mange lag at man sikkert ikke får med seg alle ved å bare lese den en gang. Neil Gaiman er en forfatter som ikke gir deg de enkle svarene. Du må tenke litt selv. Men det er dette som gjør boken så interessant. Den gir deg et tankeesgpriment ved å påstå, ganske så innsiktsfullt om du spør meg, at de nye gudene våre er tingene vi omgir oss med. Tv-en er et godt eksempel på det. Mobilen er kanskje en annen? Nettopp fordi vi har latt dem ta kontroll over oss.

Gaiman har et spennende og morsomt språk som holder deg på tå-hev og hvis du følger ordentlig godt med kan du få deg en god latter:

“Hey,» said Shadow. «Huginn or Muninn, or whoever you are.»
The bird turned, head tipped, suspiciously, on one side, and it stared at him with bright eyes.
«Say ‘Nevermore,'» said Shadow.
«Fuck you,» said the raven.”

Eller du kan få med deg innsiktsfulle tanker om krig og fred og sånn:

“There’s never been a true war that wasn’t fought between two sets of people who were certain they were in the right. The really dangerous people believe they are doing whatever they are doing solely and only because it is without question the right thing to do. And that is what makes them dangerous.”

Dette er ikke en «på sengen-bok». Dette er en reise-langt bok. Du må ha god tid å lese sakte, men gjør du det vil du etter min mening få med deg ei perle av ei bok.

Enjoy!

2 thoughts on “De gamle gudene slår tilbake

  1. Flott anmeldelse. Har den liggende i iBooks uten at jeg har kommet skikkelig i gang med den, men nå ga du meg skikkelig lyst til å begynne på den 🙂 Er det han sjøl som leser lydboka?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s