Lowkey krim

«Dei sju dørene» er ei merkelig nedpå bok til å ta for seg de temaene den gjør, men det fungerer.

Den var faktisk så nedpå at jeg ikke var så veldig imponert i starten. På et tidspunkt vurderte jeg å ikke lese forbi de ti første sidene, fordi den startet så kjedelig, men med en gang jeg hoppet over den delen jeg satte meg fast i, så var jeg hekta. Det starter med at et par i 60 årene skal selge et hus, men det blir ikke forklart hvorfor før ganske langt ut i første del. Grunnen kunne med fordel blitt avslørt i løpet av første side for det hadde gjort hele møte med advokaten mer spennende.

Bokcover: Dei sju dørene - Agnes Ravatn

Jeg er vant til den hardtslående, amerikanske og nordiske måten å skrive krim på, slik Jo Nesbø og utallige serier på TV gjør det, men dette var mer som et familiedrama ispedd litt krim. Nina Wisløf får beskjed om at datteren er gravid igjen, og trenger større plass. Så hun tilbyr dem å leie det gamle huset etter ei tante fra dem. Huset har allerede en leieboer. Leieboeren er ei alenemor, som datteren til Nina fullstendig dominerer når hun stikker innom sammen med Nina for å se på huset. Jeg ble regelrett flau over datteren sammen med Nina da jeg leste den scenen, fy! Dagen etter at de har vært der blir leieboeren borte. Nina får så dårlig samvittighet at hun forsøker å nøste opp i hva som har skjedd gjennom hele resten av boka.

Jeg synes spesielt forfatterens bruk av litteratur og musikk er spennende, og det føles ikke påtvunget siden hovedpersonen er litteraturprofessor. Jeg ser at mange av anmelderene ikke likte boken fordi den kanskje ikke legger nok vekt på krimgåten den er bygd rundt, men det er litt derfor jeg likte den. Man har veldig mange bøker man kan lese hvis man vil ha detaljerte beskrivelser av hvordan en morders psyke eller metoder fungerer, men det er humoren og den lette tonen jeg likte med denne boka. Man kan kanskje komme med kritikken at den til tider kan ta litt for lett på de mest alvorlige temaene. Det kan også føles litt som om familiedrama blir veldig overdrevet og forutsigbart, men ellers likte jeg boka veldig godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s