Svikerens datter

De som kjenner meg vet at jeg er glad i fly og ville ha hatt en eller annen type jobb i forsvaret om jeg ikke satt i rullestol. Jeg var også den rare ungen som leste flyvebøker fra 40- og 50 tallet som het «Biggles», og handlet om en fiktiv pilot som var med både i første og andre verdenskrig. Jeg elsket dem.

Så da en av de beste vennene mine sa at denne boken bør du lese og den startet med ei lita jente som forguder pilotfaren sin var jeg solgt.

«Of course my father traveled to the surface every day. He had to as a pilot. I suppose by my mother´s definition that made him extra foolish but I always considered him extra brave.»

Spensa Nightshade

Spensas eneste drøm er å bli pilot for DDF. Flystyrken til den menneskelige sivilisasjonen som krasjet på planeten Detritus for mange mange år siden. De er under konstant trussel fra en romvesenrase som heter Krell. Spensa har vokst opp på bestemorens historier om helter fra den gamle jorden. Historier som for eksempel «Beowulf». Dette har gjort at Spensa gjerne vil bli som de heltene, men finner fort ut at politikken på planeten kommer til å stå i veien for at hun skal kunne bli den store helten. Faren gjorde noe utilgivelig og derfor mener de militærsjefene at hun utgjør en fare for resten av pilotene om hun får lov å fly. Spensa finner også et skip som er mye bedre enn DDF sine, og denne balansen mellom å holde skipet skjult og å bevise sin dyktighet som pilot er det som følger Spensa gjennom hele boken.

Jeg er veldig glad i denne boken. Spensa er ei rappkjeftet, morsom jente som du ikke alltid er enig i avgjørelsene til, men du får såpass god forståelse for psyken hennes at du forstår hvorfor hun gjør det. Når jeg skrev ut sammendraget over ser jeg at det er jo et litt «typisk» SiFi plot; mennesker krasjer på en øde planet og prøver å overleve. Men boken er ansett som Young Adult fiction og jeg tror dette er en fin bok for å komme inn i Si-fi sjangeren.

Jeg liker best de delene der Mbot, den kunstige intelligensen på skipet, og Spensa sitt vennskap. Det er også veldig forfriskende at Spensa har en guttevenn, Rodge, uten at det blir lagt vekt på om de har hatt noen romantisk forhold eller ikke. Det er litt klisje at hun ikke liker flyvelederne sin som hun kaller «jerkface» og til slutt finner hun ut at hun likte han bedre enn hun turte å innrømme for seg selv. Men det som er morsomt med «jerkface» er at han heter egentlig Jørgen, eller Jorgen siden engelsk ikke har Ø. Det har jeg sett i mange SiFi bøker som bruker norske navn på karakterene sine og det er veldig gøy.

Jeg har ingenting negativt å si om denne boken annet enn at plotet kanskje er litt forutsigbart, men de enkelte delene er bygd opp så godt at min personlige mening er at det ikke gjør noe. Uansett er det noen bøker som treffer deg rett i hjerte på grunn av hvem du er og ikke nødvendigvis hvordan boken er skrevet, og det er da jeg syns det oppstår bokmagi ❤