Slange i rørene – helt normalt sant?

Hvis vi hadde hatt like spennende skoleår som Harry Potter hadde alle elsket skolen…eller…kanskje ikke. Jeg tror ikke jeg hadde kommet tilbake etter det første året. Harry tar ikke hintet før etter det 6. året, men så er jeg en Håsblås-elev og ikke en  Griffing, så det har kanskje noe med saken å gjøre. 

Dette er en bokserie som jeg har lest mange ganger og jeg er det man på engelsk kaller et «Potterhead», et veldig stort fan. Derfor  kommer jeg til å skrive om alle de syv bøkene etter tur, hold dere fast! Den første boken har jeg skrevet om her

Denne boken starter som de fleste Harry Potter – bøker, på slutten av sommeren med en ganske nedstemt Harry som kun gleder seg til å komme tilbake til trollmannsverdenen. Han har ikke fått noen brev fra vennene sine og han føler seg veldig oversett. Men en dag etter at det har klikket ordentlig for onkel Wiktor blir Harry hentet av Wiltersenbrødrene i en flygende bil, og når de kommer hjem venter moren deres på dem med en av mine favorittreplikker i denne boken:

“Beds empty! No note! Car gone — could have crashed — out of my mind with worry — did you care? — never, as long as I’ve lived — you wait until your father gets home, we never had trouble like this from Bill or Charlie or Percy —»

CS chapter 3 «The Burrow»
Bok cover: Chamber of Secrets J.K. Rowling

Herr Malfang lurer ei dagbok ned i posen til Gulla før han bokser med faren hennes, og hun begynner å skrive i den. Dermed får hun kontakt med noen som helst skulle ha vært død for lenge siden. Samtidig begynner elever på Galtvort å bli forsteinet, og et gammelt sagn om et Mysteriekammer begynner å få elevenes fantasi til å løpe løpsk. Har mysteriekammeret blitt åpnet igjen? Hvem åpnet det? Harry blir mistenkt for å være «Smygards arving» etter at han snakker ormetunge i av timene. Det må jo være den berømte Harry Potter som har åpnet kammeret, for valghatten sa jo at han hadde passet godt i Smygard.

Plottet i denne boken er litt kjedelig og klarer ikke helt å leve opp til den første boken. Det blir litt for eventyrfilm aktig for meg. Nå er ikke jeg noe fan av slanger så det kan jo ha noe med saken å gjøre. Jeg får heller ikke helt den «magi er kult»- følelsen fra den forrige boken heller, men vi får jo se hvorfor det er så viktig å være presis når man skal gjøre magi. For plutselig havner du på feil side av byen vis du skal ta flumnettverket og du ikke sier destinasjonen din rett, eller du kan bli halvveis forvandlet til et dyr hvis håret du fant var fra et dyr og ikke et menneske.

Ok en scene som faktisk er litt søt og kanskje vært å lese hele boken for er når Nodulus, husnissen, får en sokk av Herr Potter og dermed er fri! Hans ord etter at han får sokkene er et yndet sitat i Harry Potter fandomen:

Master has given a sock,” said the elf in wonderment. “Master gave it to Dobby.”

“What’s that?” spat Mr. Malfoy. “What did you say?”

“Dobby has got a sock,” said Dobby in disbelief. “Master threw it, and Dobby caught it, and Dobby — Dobby is free.” 

CS chapter 10 «The rouge Bludger»

Upopulær mening?: I de senere bøkene finner man ut hvorfor dagboken og sverdet som ble brukt i denne boken var viktig, men ellers, og dette er en bok du kan hoppe over i serien og fint lese resten av serien. Overbevis meg gjerne om noe annet i kommentarfeltet 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s