Denne boken er et bevis på at en bok kan romme så mye mer enn en film og at det av og til lønner seg å se filmen først for å ikke bli alt for skuffet.
Jeg så filmen av «The book theif» av Markus Zusak ganske rett etter at den kom ut, og den var fin og handlet om bokstaver og bøker nede i en kjeller, men jeg har ikke plukket opp boken før nå. Jeg fant fort ut at den kjelleren og den gaten, Himmelgaten, var så mye mer i boken enn i filmen.
Det er Døden i egen høye skikkelse som forteller hovedpersonen, Liesel Memingers historie.Han sier selv om sitt eget yrke at:
«I am haunted by humans».
Liesel og døden møtes allerede når Liesel bare er ni år gammel og blir vitne til at lillebroren dør på toget som skal ta dem til Himmelgaten, der moren mener de er trygg.Dette møte og forholdet Døden får til Liesels historie får meg til å tenke på diktet til Emily Dickonson som heter «Because I Could not Stop for Death» .
Because I could not stop for Death – He kindly stopped for me – The Carriage held but just Ourselves – And Immortality.
Dermed er det bare Liesel som kommer for å bo sammen med Herr og Fru Hubermann som Liesel etterhvert begynner å kalle mamma og pappa. Spesielt får Liesel et godt forhold til pappa som hjelper henne lære å lese. Liesel møter både Rudy, nabogutten, og Max som er jøde. Hun knytter sterke bånd til både mennesker og bøker.
Men jeg opplever at boken også prøver å være noe mer. Den er et slags tidsvitne til hvordan tyskerne taklet andre verdenskrig. Den prøver å fortelle om unge gutter som blir en del av Hitlerjugend mer eller mindre mot sin vilje, om SS-soldater som marsjerer utsultede jøder gjennom gatene, men også om at tyskerne også gjemte jøder i kjellerne sine og ga brød til dem som gikk på veien. Den prøver og fortelle om tyskere som gjemmer seg livredde i bomberom for de ble også bombet. Boken prøver rett og slett å snu litt på flisa uten å si at det Hitler gjorde var rett. Den prø
Jeg synes det fungerer utrolig godt. Man trenger litt andre perspektiver i blant og denne boken er virkelig med på å gjøre det. Men som sagt, se filmen før du leser boken, så slipper du å bli skuffet.
En kommentar om “Døden, jenta og bøkene”