Ikke akkurat Disney

The Fault in Our Stars av John Green er ei bok som ble slukt en søndag uten annet å gjøre enn kjedelige husplikter, men med denne perlen på øret gikk det helt fint. Det er fort blitt en moderne klassiker og det skjønner jeg godt. 

Bildekilde: Tatt selv.

Boken handler om Hazel Grace, ei 16 år gammel jente som har kreft i lungene. Hun blir tvunget av moren sin til å gå på en støttegruppe for kreftsyke ungdom. Der møter Hazle Grace den litt eldre gutten Augustus «Gus» Watters. Jeg tror det er Gus som forelsker seg først, men Halzel følger snart etter, for hvem kan vel motstå gutter med sigaretter i munnviken, som ikke er tent? Men det er ikke bare Gus Hazel er forelsket i, hun har også en yndlingsbok over alle yndlingsbøker. Hun er på grensen til desperat etter å finne ut hva som skjer med karaktrene etter bokens slutt. Sammen med bestevennen til Gus, Isacc, lever de tre et liv mellom forelskelse og sykdom som skjelden har blitt portretert i bøker for unge voksne. Boken har faktisk blitt utfordret og tatt av noen pensumlister i USA nettopp fordi den tar opp dette med ungdom og død.

Det som er absolutt best med denne boken er språket. Jeg sitter igjen med så mange sitater jeg har lyst til å dele med dere, men da hadde det jo ikkke vært noe poeng i å lese boken. Mitt absolutte favorittsitat er:

«The world is not a wish granting factory».

Det kan kanskje høres veldig deprimerende ut, men jeg synes det høres veldig jordnært og sant ut. Verden skylder deg ingenting. Det er du som må fikse livet ditt slik du vil ha det, en veldig amrikansk tankegang.

Det eneste jeg kan si som jeg ikke likte ved boken var at den noen steder kan være veldig mye følelser i sving, med veldig store ord, men det er jo sånn det er å være 16 år og forelsket. Det sier sikkert mer om at jeg begynner å bli gammel enn at boken er dårlig.

Jeg har også sett filmen, og selv om de fleste bokfilmer ikke er i nærheten av å kunne nå boken, er dette en av de få som faktisk gjør det.   Hazel er like quirky og morsom som i boken og Gus er like liksomfarlig som i boken. Det er jo ikke alt filmen kan ta med, men den tok absolutt med det viktigste og har samme stil og tone som boken, og det er alt man kan be om.

En siste ting som er litt morsomt med denne boken er at jeg er ganske sikker på at hvert land måtte ha funnet på sin egen tittel, for «The Fault in Our Stars» er et eget engelsk ytrykk som kommer fra et sitat fra Shakespear, men som  ikke lar seg oversette til en brukbar tittel på andre språk. På norsk heter den «Faen ta skjebnen» og det er en ganske fin tittel det også synes jeg. Da jeg var i Stockholm i sommer så jeg at svenskene hadde oversatt den til enda en vakker tittel:  «Förr eller senare exploderar jag», som er noe Hazel sier til foreldrene sine en plass i boken.

Les boken. Den er nydelig.